Du er den snilleste svenske jeg kjenner
Markus Lantto
Babel visningsrom for kunst
13 - 22 november 2009

Den svenske kunstneren Markus Lantto (f. 1973) bor i Babels nabolag, på Lademoen. Distansen mellom privatsfære og kunstrom er heller ikke stor i hans utstilling ”Du er den snilleste svenske jeg kjenner”.

På en av galleriets vegger henger et sett hodetelefoner. Om man trykker play på discman’en bak veggen, starter et lydopptak. Vi kan her høre kunstneren lese opp sin frie oversettelse av en engelsk sangtekst som, etter hans eget sigende, har betydd mye for ham. Men litt ut i opptaket avbrytes opplesningen av sønnens stemme. Han er sulten. Selv om opplesningen stopper, forsetter opptaket. Vi får høre lydene fra kjøkkenet der kunstneren smører en brødskive. Etter dette fortsetter han opplesningen. En hverdagslig hendelse inkorporeres på denne måten i kunstneren Lanttos virke. Dette opptaket er med som en del av utstillingen.

Kunstens relasjon til privatlivet kan også settes i sammenheng med utstillingens tittel. ”Du er den snilleste svenske jeg kjenner” er et utsagn Lantto har hørt om seg selv. Umiddelbart synes ytringen positiv. Men noe skjer når kunstneren selv bruker uttalelsen som utstillingstittel. Noen synes altså han er den snilleste svenske vedkommende kjenner. Med dette grepet blir ytringen distanserende. Dette kan problematisere hvor lite utsagnet egentlig sier om ham. På utstillingsplakaten er verkstitlene organisert som et fragmentert dikt. Her kan vi lese ”Hvis vi hadde vært tyrkere ville vi snakket tyrkisk med deg”. Det faktum at Lantto er svensk sier altså ikke så mye om ham som kunstner. Adjektivet ’snilleste’ sier kanskje heller ikke så mye om dette forholdet. På utstillingen presenterer han seg heller som en kunster med kreativ intelligens, snarere enn snill og svensk.

Med finurlige ordspill og ironi viser Lantto hvordan et objekts innhold forandres om det veksler mellom å befinne seg i kunstens og hverdagens område. Arbeidenes kvalitet som kunstobjekter ligger i det faktum at de forut for utstillingen har tjent en annen funksjon, som del av en livspraksis. Et foto av kunstneren i bar overkropp i et skogholt har tidligere hatt et annet formål. Som utstilt objekt presenterer han - sammen med tittelen ”The grass is green enough, the sperm is fine” – denne mannens posisjon og basale egenskap. Den klisjépregete setningen ”All I worship and adore” er hentet fra en sangtekst og beholder her en beslektet ordlyd, men får et nytt innhold når Lantto materialiserer sin tolkning av setningen: ”All I warship and a door”. En plansje som tidligere har vært uproblematisk å anvende for en ingeniør, blir for Lantto mystisk og uforklarlig vakker, og nettopp slik blir tegningen presentert. To håndtak som ble anskaffet for å tjene et praktisk formål, kan som estetiske objekter, montert på galleriveggen, fungere som en metafor på en umulig oppgave: å løfte veggen.

Selv om vi på utstillingen blir konfrontert med en selvutleverende kunstner, er hans idéer likevel relevante for oss andre. Den dumpe dunkingen fra innsiden av en pappeske kan konkretisere den usikkerhet enhver kan oppleve når "Man vill så myket". I et annet av Lanttos arbeider oppstår det en dialog mellom to lyskastere som flakker av og på. Verkstittelen ”Jeg elsker deg hvis du elsker meg” lader installasjonen med en mening som de fleste kan kjenne seg igjen i.

Markus Lanttos arbeider på denne utstillingen relaterer seg til en hverdagslig kontekst. Utvalget av gjenstander sier noe – det være seg i samspill med verkstittelen eller i kombinasjon med andre objekter – om hva kunstneren selv føler, reflekterer over og observerer i en livsverden. Som kunstner perforerer Lantto konsekvent grensen mellom kunstrom og denne livsverdenen, vel vitende om at denne aldri kan utviskes. Han utforsker hva som skjer når objekter flyttes over denne grensen. Kunstneren har ved flere anledninger fremhevet de estetiske kvalitetene ved bruksgjenstander. Denne posisjonen understreker hvilken eksklusiv rolle kunstneren Lantto inntar som en mobil sensor i en kollektiv virkelighet. Gjenstander eller utsagn fra hverdagen får som utstillingsbidrag en ny betydning fordi de går fra å være en del av hans privatliv til å avdekke sitt potensiale som kunstverk. Utsagnet ”Du er den snilleste svenske jeg kjenner” fungerer som et brennpunkt, siden Markus Lantto her lansere sine egne preferanser, skråblikk og oppfatninger.

Gustav Svihus Borgersen, 12.11.2009